Calendar:
2. – 9. Mai, Kunsthøgskolen i Oslo, (Oslo, NO) 2026 (PREMIERE)

I fraværet av noen, går jeg ut på gaten for å finne ro, en retningsløs kveldstur som ikke skal føre til noe. Jeg går ut for å puste og kjenne frisk luft bite i kinnet og for å ha plass til å la tankene flyte. 

Jeg går ut fordi jeg er alene, og fordi her ute er jeg alltid litt mindre ensom av en eller annen grunn. Kanskje er det fordi det alltid er noen andre her ute, alltid en eller annen, og fordi jeg elsker å drømme meg bort og forsvinne inn i andre mennesker og ting og verdener som jeg føler at jeg kjenner selv om de er fremmede. Her ute kan jeg tillate meg å leve meg inn. Kanskje fordi mangelen på dagslys gjør meg litt mindre sjenert, og litt mere fri til å bryte med hverdags-koreografiens adferdsmønstre.

Når jeg går ut om kvelden, er jeg på en måte mere i et møte med meg selv, og den som jeg savner. Og selv om et konkret møte med en annen ofte ikke skjer så kan jeg liksom gå mere i dialog med omgivelsene og omstendighetene – jeg gir liksom meg selv lov til å dikte videre på verden når den har falt litt mer til ro.

Men, i kveld, når jeg går ut, så treffer jeg faktisk en person som er i ferd med å flytte ut av leiligheten sin.

De står her ute med et helt flyttelass på fortauet, fragmenter av et helt liv. 

Jeg lurer på om min ensomhet virker den andre som en form for invitasjon, at jeg ser ut som noen som mangler noen, fordi den fremmede velger å åpne seg for meg om en hel rekke ganske private anliggender – ja, jeg tror kanskje jeg har fått en ny venn. 

Samboeren deres sitter på baktrappen i telefonen med sin venn igjen – og gråter de også. 

En annen person lunter forbi.

Her sitter vi, to fremmede og holder rundt hverandre.

Dette møtet er en dominobrikke, den første av en lang rekke tilfeldigheter og lykketreff hvor flere og flere mennesker involveres. Noen kommer enkeltvis fordi de ikke får sove, andre velter inn i små konstellasjoner, på rangel eller på kveldstur de og. 

Folk finner ting i flyttelasset som angår dem, referanser til filmer og bøker de elsker, ting som aktiverer oss og som vi kan aktivere – synkroniteter oppstår og vi leker med dem. Tenk, en en lek mellom fremmede, som fører oss inn i et assosiativt eventyr, en absurd gatefest hvor vi får lov til å leve oss inn i hverandres verdener og idiotien og poesien som bor i hver og en av oss. Det er en serie av samples og skjebner som flettes sammen av våre assosiasjoner, smittsom empati og delt diktning. 

Et platonisk rituale utfolder seg i dette lille samfunnet vårt og vi blir forvandlet, oppløste i tull og sorg og en feiring av verdens uendelige ensomhet.

Når morgenen kommer er vi ikke lenger den vi var – har vi forsvunnet i hverandre? Har vi mistet noe eller noen? kanskje, men kanskje vi er mer oss selv allikevel. 

Credits:
Regissør: Lasse Lilleng
Dramaturg: Adam Manthey Steen
Scenografer: Milla Magndahl, Sara Midtskogen Haave

Skuespillere: Tredjeårsstudententene på bachelor skuespillerfag, KHiO;
Aksel Heider Almaas, Amina Mohamud, Anna Filippa Hjarne, Eline Hundstad Haugen, Idunn Gismerøy Ekker, Mathilde Holtedahl Cuhra, Sigurd Hegna Solheim, Thomas Røstgård Stenberg, Sofia Tjelta